Hvorfor har Norge en viktig rolle å spille som i det som skjer i sportsindustrien i Kina?

Bilde: Bård Basberg/Loen Skylift

Vi har en sports-tech-historie hvor vi hele veien har beveget oss i front. Et eksempel er birkebeinernes flukt fra Baglerne med kongssønnen Håkon Håkonsson over fjellet til Nidaros - på det som dengang var moderne treski med skinnremmer som bindinger. Utviklingen av bindingene har hele tiden vært i en utvikling, og Norge har vært i front. I dag har man bindinger fra Rottefella som justeres automatisk frem og tilbake i fart, for å skape optimale forhold for gli og feste. Løsningen er i dag gjort i samarbeid med et svensk sensor-selskap, et samarbeid som sannsynligvis ville vært gjort med et norsk selskap om de norske sensorselskapene innen sport-tech hadde vært mer synlige for Rottefella.

Vi har sports-kulturen. Det handler om grasrotens viktighet, og (1) hvordan organiseringen og dugnaden spiller en utrolig viktig rolle både for “performance”, eksempelvis antall medaljer som tas i VM og OL, og (2) folkehelsen, som kommer gjennom interessen for sport og fritid som dyrkes fra barndommen. Idretten blir jo ofte referert til som norges største folkebevegelse, og det har stor verdi å opprettholde og styrke dette for folkehelsens skyld.

Til tross for at vi er verdens mest digitale land, så har vi falt bakpå når det gjelder å stimulere til et økosystem for å bli ledende på sports-teknologi. Med teknologiens inntreden i alt, så bør Norge ut fra (1) historie, (2) kultur, (3) den fremvoksende underskogen av sport-tech selskaper og (4) de folkehelsegevinstene vi kan få fra en aktiv befolkning, så bør vi ta en sterk posisjon hva gjelder sportsteknologi. Stimulering gjennom et nettverk som åpner opp for klyngeeffekter kan være avgjørende for å lykkes for både startups og modne virksomheter innen dette feltet.